Archive for juli, 2008

jul 13 2008

Sams nye seng

Published by under Sam

Jeg vasket buret til Sam i dag, la i et tykt lag med aviser og støvfritt spon av asp og satte inn en glasskål som jeg har prøvd å få ham til å bruke som do. Denne gang la jeg i to-tre tørk med rosa toalettpapir, egentlig på rent innfall. Så fjernet jeg hengekøya hans, fordi den trengte en vask. Sams reaksjon til den «nye» doen var utrolig søt og litt forvirrende; han gikk rett bort og satte seg oppi skåla.»Bra», tenkte jeg, «han skal bruke doen sin!».Men neida, ganske snart hadde han rullet seg sammen og lagt seg til å sove – i «doen» sin! Utrolig at et par tørk dopapir kan gjøre en skål såå mye mer attraktiv…

 2665448662_72acecc1f3.jpg

No responses yet

jul 13 2008

Home sweet..home ?

Published by under Ukategorisert

Jeg har flyttet hjem til mamma og pappa på Kolbotn fordi det sparer meg for ganske mye reisetid til og fra sommerjobben; for fjerde år på rad jobber som pleieassistent i en leilighetsblokk med såkalte omsorgsboliger. Jeg er ansatt i hjemmesykepleien, og de som bor i disse leilighetene er (i prinsippet) såpass oppegående at de fleste bare trenger hjelp til å ta riktig medisin, lage seg middag, ta på støttestrømper, osv. Det er noen få pleietrengende brukere også, men heldigvis ikke så mange. Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt! Det går fortere å løpe opp og ned trappene enn å ta heisen, så da gjør jeg det – klarer ikke å stå stille og vente på at heisen skal komme når jeg vet at noen trenger hjelp NÅ! At sykkelturen tar en halv time hver vei bidrar sitt til at jeg er ganske sliten når jeg kommer hjem. MEN! Det har ikke hindret meg i å lage mat! At mamma betaler for ingrediensene hjelper en del til kokkeleringslysten, det også. Det er litt rart å være «hjemme» igjen, for det er lenge siden jeg begynte å kalle leiligheten min i Oslo for «hjemme». Det er vel en del av å bli voksen; å få flere steder man kaller «hjemme» !  Jeg er tilhenger av utsagnet «Home is where the heart is» jeg; det er ikke så nøye hvor i verden man er eller hvordan man bor, så lenge man er sammen med den man er glad i.. At jeg og Tore holdt ut å bo sammen på en skarve 20 kvadratmeter i ett helt år på Svalbard sier vel alt!

Første kvelden hjemme hos mamma og pappa lagde jeg en av mine yndlingsretter; flatbanket svinefilet-rull fylt med all slags lekre saker, denne gang tomatpure (vanligvis foretrekker jeg soltørket tomat men mamma liker det ikke), urter, fetaost, oliven og rødløk.

2664481724_99427ce8aa.jpg 

Jeg husker at jeg ble inspirert av en lignende oppskrift på et matlagningsprogram (Rachael Ray); hun flatbanket kyllingfileter, hun fyllte den med helt andre ting, pluss at hun brukte pancetta i stedet for vanlig norsk (lavkvalitets-) bacon ( www.rachaelray.com). Utrolig gøy å bli inspirert av andre kokker og fremfor alt lage sine egne variasjoner!

 Jeg surret baconskiver og festet med husholdningstråd som vanlig, men denne gang serverte jeg foliebakte grønnsaker til; aubergine, squash, rødløk og paprika – det er en av mine yndlingsmåter å tilberede grønnsaker på. Som vanlig lagde jeg en tomatsaus til; denne gang «luksusutgaven» ; med små baconbiter og rødvin.

Neste dag ble «restemiddag»; bare stekte resten av svinefiletene (de var på tilbud), og lagde ratatouille til – fantastisk grønnsaksrett! Kunne spist meg mett på den alene.

ratatouille.jpg

Til sist vil jeg legge ved et bilde ved en av mine yndlingssalater – gresk salat! Den er kanskje ikke heeel tro til original oppskriften men jeg elsker denne varianten:

greeksalad.jpg

- Div typer salat; romanosalat, feldsalat, ruccula; grønne oliven, tomat, agurk, rødløk, fetaost. Vinaigrette: Dijon sennep, balsamico eddik, god olivenolje,salt og pepper, Provence urter (jeg bruker tørkede), litt sitronsaft og en liten krml sukker!

PS:Fortsettelsen om besøket i Nagold får komme senere, jeg har lagt alle bildene jeg tok der på pc’en hjemme..på Bjølsen!

PPS: Linken til Rachael Ray varianten av »ta et flatbanket kjøttstykke, fyll det med godsaker, rull sammen med bacon rundt»-oppskriften :

http://www.rachaelray.com/recipe.php?recipe_id=1973&r=1611,1099,675,1003,1588,1483,956,1973,1971,1927,200

.

No responses yet

jul 10 2008

Besøk hos Oma i Nagold og Stuttgart

Published by under Ukategorisert

Som sagt så gjort; etter en ganske behagelig 5 timers tur med ICE kom vi tre generasjoner med Maisch-kvinner frem i Nagold, en liten by omtrent en time utenfor den sørtyske byen Stuttgart. Det føles alltid som å komme hjem når jeg kommer til Omas hus; hun og Opa bygget huset selv og Oma setter sin stolthet i å holde en nydelig hage, med nydelige vakre blomster,  «godteri» som markjordbær, stikkelsbær og solbær, og en liten hærskare med fugler som holder til i trærne, vel vitende at om vinteren blir de servert så mye hjemmelaget fuglemat som de bare orker å spise.

2623805961_517b91be5e.jpg Besøk i Nagold faller ganske fort inn i en avslappet, behagelig rytme. Frokost kl 8, handletur i byen – bondemarkedet er en fryd! – middag rundt kl 12 – 13, så middagslur – ah, deilig! – litt jobbing i hagen og kveldsmat  – bondebrød, med tysk pølse, mmh! – rundt kl 18. Frem til leggetid – mellom kl 22 og 24 ser man på tyske krimserier som alle har en eldre, på vei til å bli pensjonert »Kriminalkommisar» med lun humor som løser gåten med sin overlegne erfaring og kløkt. Oma løser kryssord og jeg strikker, innimellom kommenterer hun det som skjer i programmet, særlig ved grusomme mord og lignende, på en måte som jeg har lært å ikke ta personlig - à la; de unge i dag…eller «Mannsbilder!» som kan oversettes med «Mannfolk!».

2623796735_e02135f2c6.jpg 

Omas fantastiske «Maultaschen».

Det er selvfølgelig et par retter som verken jeg eller mamma får til å lage hjemme i Norge, enten fordi vi mangler noen av råvarene eller rett og slett fordi Oma er overlegen på matlagning. En av de er Maultaschen; hvis jeg skal redusere beskrivelsen til banalt nivå kan man vel kalle de for tyske tortellini. Store pastadeiglommer fylt med en blanding av fersk kjøttdeig, løk og diverse urter og krydder jeg ikke en gang kan gjette meg frem til. Maultaschene blir trukket i kjøttkraft, men smaker minst like godt dagen etter; stekt i godt smør, gjerne med eggerøre til.

Oma er 82 år gammel men det synes ikke på henne, hverken i utseende eller væremåte. Hun kjører til butikken og handler hver dag, slår av en prat med omtrent annenhvert menneske hun møter, lager middag til seg selv og steller i hagen daglig, jobber som frivillig på sykehuset to ganger i måneden, trener en gang i uka,  og er sosial på mange andre måter. På tirsdagen ble vi med på ett av disse sosiale pensjonisttreffene; en busslast med gamlinger ble fartet rundt i Schwarzwald-området, med en rekke sightseeing stopp og spisepauser. Jeg ble opprinnelig med for å glede Oma, men det viste seg å være en riktig koselig, kulinarisk fortreffelig og interessant tur. Første stopp var nemlig Mümmelsee, høyt oppe i Schwarzwald-alpene. Den lille sjøen har blitt nevnt i mange gamle eventyr, men nøyaktig hvorfor var det ingen som husket. For meg, biolog at heart, ble sjøen spesielt spennende; jeg fant en haug med rødbuk-salamandere!

 2622200403_55953f8630.jpg  2624496890_26432b8408.jpg  2623672121_75b67e52f8.jpg

I tillegg til «tafse-på-dyr» behovet mitt fikk jeg tilfredsstilt «spise god mat»-behovet mitt. Jeg fikk to tyske spesialiteter; svineschnitzel (egentlig fra Østerrike, men orginaloppskriften er med kalvekjøtt), og Würstsalat. Schnitzelen var fantastisk sprø, saftig og smakfull, og jeg skal garantert lage det en gang når Tore kommer hjem fra Svalbard og er klar for å bli skjemt bort litt. Würstsalaten er en merkelig rett; den består hovedsakelig av diverse typer skinke og pølse snittet i fine strimler, med finhakket løk og sylteagurk, i en vinaigrette. Med brød til smaker det himmelsk! Jeg har alltid vært glad i syrlige ting, würstsalat og sylteagurk topper listen over yndlingsmaten.

2623673383_5d1697fbc4.jpg 

Schweineschnitzel und Pommes, en klassiker!

2623674357_a48d39002f.jpg 

Pikanter Würstsalat mit Landbrot

No responses yet

jul 10 2008

Workin’ girl..

Published by under Ukategorisert

Nå har jeg vært hjemme fra Tyskland i vel to uker, og har jobbet omtrent hele tiden, inkludert to nattevakter på rad som bare tok helt knekken på meg – løpe opp og ned fem etasjer for å hjelpe gamlinger som har falt i gulvet og andre som bruker trygghetsalarmen sin fordi de ikke finner en god sovestilling – kontrastene er store. I tillegg har jeg begitt meg ut på små ekspedisjoner fra Kolbotn til dyrlegesenteret på Stovner, fordi Sam har hatt noen kløsår som veterinæren mente han trengte TRE sprøyter for, fordelt over en periode på tre uker. Èn vei tar 1 time og 17 min i følge Trafikanten.no, men Sam har i alle fall blitt vant til å reise rundt i det lille reiseburet sitt. Overraskende mange tar kontakt for å få hilse på ham, selv gamle damer har reagert med et «Åh, så søt!» når jeg drar kledet som dekker buret til side og den feite lille tassen kommer til syne. Ja, feit er det riktige adjektivet; Sam har nemlig lagt på seg mens jeg var på ferie og han var i forpleining hos «onkel Fredrik». Hele 450 gr veier han nå; nesten en halv kilo sukker! Og minst like søt – Sam har nemlig funnet ut at ryggleie er en kjempefin sovestilling. Jeg tror han lå inntil meg og sov, på ryggen, i nesten en time i dag, mens jeg lå og leste på sengen. Av og til rykket han til i søvnspasmer uten å våkne, forlabbene hadde han foldet pent over brystet, og jeg måtte stryke han over den myke, myke magen bare for å kjenne om han pustet.

Over til de ti deilige dagene i mitt kjære moderland – Tyskland.

Vi ankom fredag kveld og ble innlosjert i vakre, overdådige Vila Vita Rosenpark hotel, i Marburg, der min tante og onkel bor. Jeg ble barnslig henrykt over alle de små kurvene med engangs-såper, badehetter, neglfil, bodylotion, etc etc – to hele kurver til bare meg! Og dessuten et digert badekar, som jeg senket meg ned i ved første anledning. Luksus for en fattig student. Frokost buffèen var ikke mindre skuffende – jeg elsker hotelfrokost!

 2624491476_66f94dc61f.jpg    2624491784_aa9980d6a1.jpg

Legg merke til at selv frokostbordet er dekket med to sett med gafler og kniver!

Vel fødde og klare for dyst la mamma, Martin og kjæresten hans Ellen ut på sightseeing i den vakre gamle byen Marburg. Brosteingater og bindingshus overalt, og en fantastisk avslappet atmossfære. At det var strålende sol gjorde ikke noe det heller, akkurat.

2622990462_2e94d1967e.jpg      2622163293_307c116b0b.jpg

Rundt middagstid dro vi til Inge og Bernhards vakre og stilige hjem et stykke utenfor og ovenfor byen (les: fantastisk  utsikt!) – til kaffe og kaker. Inge elsker å arrangere selskap og «kaffe og kaker» er selvfølgelig mye mer enn bare kaffe og kaker.

2623177816_6179d40d5d.jpg      2655909712_c0b7701a54.jpg

Dette er bare en liten del av hele herligheten vi så brutalt ble tvunget til å måtte velge mellom – det var rett og slett umulig å smake på alt.

Anledningen til feiringen er Inge og Bernhards 10 års bryllupsdag, og middagen stod i stil til «kaffe og kaker». – Omtrent 30 mennesker i en fin blanding av venner og familie, en nydelig restaurant på toppen av en ås med utsikt over åkrer og frukthager, og så mye god mat at jeg glemte å ta bilder. Det var forrett, mellomrett, flere forskjellige grillretter og dessertbuffèe..og selvfølgelig så mye vin og øl som man ønsket til. Men jeg tror ingen ble fulle, vi ble rett og slett proppet så fulle med mat at alkoholen aldri fikk tid til å virke. Rundt midnatt, etter 7 timer med etegilde, taler og andre festligheter falt vi stappmette og fornøyde i søvn, i våre supermyke hotellsenger. 10 års bryllupsdag virker kanskje litt «smått» å feire så stort, men jeg synes det er fantastisk at Inge og Bernhard tar seg bryet (og råd!) til å arrangere slike sammenkomster; det er alltid en koselig måte å møte familien på.

2655076467_cc7ac30238.jpg Dagen derpå ble pleiet med en overdådig brunsj, igjen hjemme hos Inge og Bernhard, i Inges sedvanlige 3-dagers fest – stil. Igjen – fokuserte heller på menneskene enn på maten, selv om den hadde fortjent å bli avbildet – cateringselskapet var enestående. Det er virkelig noe jeg liker; bare å sitte og småspise og prate i mange timer med koselige folk som alle er avslappet og fornøyde; selv small-talk blir koselig. Jeg snakket en del med min Oma (=mormor) og hennes to søstre; jeg synes det alltid er veldig interessant å høre om deres liv og oppvekst før og etter krigen .  Det var spesielt morsomt da den ene søsteren; som langt over åtti og nesten blind sa; «Jeg har tenkt og tenkt på deg Christiane, da jeg hørte at du var på Svalbard, og klarte slett ikke å skjønne; hva kan man gjøre der oppe egentlig?». Jeg lo og fortalte. Senere fikk jeg høre at tante Ilse hadde sagt til mamma at hun endelig hadde blitt ordentlig kjent med meg. Vi har jo snakket sammen før, selv om vi ser hverandre sjelden, men kanskje aldri så mye og så personlig som i løpet av den helgen.

Mandagen dro Martin og Ellen hjem til Trondheim, mens Mamma, Oma og jeg tok toget til Nagold, der Oma bor. Men det får bli utredet i neste post.

2 responses so far