jul 10 2008

Besøk hos Oma i Nagold og Stuttgart

Published by at 17:10 under Ukategorisert

Som sagt så gjort; etter en ganske behagelig 5 timers tur med ICE kom vi tre generasjoner med Maisch-kvinner frem i Nagold, en liten by omtrent en time utenfor den sørtyske byen Stuttgart. Det føles alltid som å komme hjem når jeg kommer til Omas hus; hun og Opa bygget huset selv og Oma setter sin stolthet i å holde en nydelig hage, med nydelige vakre blomster,  «godteri» som markjordbær, stikkelsbær og solbær, og en liten hærskare med fugler som holder til i trærne, vel vitende at om vinteren blir de servert så mye hjemmelaget fuglemat som de bare orker å spise.

2623805961_517b91be5e.jpg Besøk i Nagold faller ganske fort inn i en avslappet, behagelig rytme. Frokost kl 8, handletur i byen – bondemarkedet er en fryd! – middag rundt kl 12 – 13, så middagslur – ah, deilig! – litt jobbing i hagen og kveldsmat  – bondebrød, med tysk pølse, mmh! – rundt kl 18. Frem til leggetid – mellom kl 22 og 24 ser man på tyske krimserier som alle har en eldre, på vei til å bli pensjonert »Kriminalkommisar» med lun humor som løser gåten med sin overlegne erfaring og kløkt. Oma løser kryssord og jeg strikker, innimellom kommenterer hun det som skjer i programmet, særlig ved grusomme mord og lignende, på en måte som jeg har lært å ikke ta personlig - à la; de unge i dag…eller «Mannsbilder!» som kan oversettes med «Mannfolk!».

2623796735_e02135f2c6.jpg 

Omas fantastiske «Maultaschen».

Det er selvfølgelig et par retter som verken jeg eller mamma får til å lage hjemme i Norge, enten fordi vi mangler noen av råvarene eller rett og slett fordi Oma er overlegen på matlagning. En av de er Maultaschen; hvis jeg skal redusere beskrivelsen til banalt nivå kan man vel kalle de for tyske tortellini. Store pastadeiglommer fylt med en blanding av fersk kjøttdeig, løk og diverse urter og krydder jeg ikke en gang kan gjette meg frem til. Maultaschene blir trukket i kjøttkraft, men smaker minst like godt dagen etter; stekt i godt smør, gjerne med eggerøre til.

Oma er 82 år gammel men det synes ikke på henne, hverken i utseende eller væremåte. Hun kjører til butikken og handler hver dag, slår av en prat med omtrent annenhvert menneske hun møter, lager middag til seg selv og steller i hagen daglig, jobber som frivillig på sykehuset to ganger i måneden, trener en gang i uka,  og er sosial på mange andre måter. På tirsdagen ble vi med på ett av disse sosiale pensjonisttreffene; en busslast med gamlinger ble fartet rundt i Schwarzwald-området, med en rekke sightseeing stopp og spisepauser. Jeg ble opprinnelig med for å glede Oma, men det viste seg å være en riktig koselig, kulinarisk fortreffelig og interessant tur. Første stopp var nemlig Mümmelsee, høyt oppe i Schwarzwald-alpene. Den lille sjøen har blitt nevnt i mange gamle eventyr, men nøyaktig hvorfor var det ingen som husket. For meg, biolog at heart, ble sjøen spesielt spennende; jeg fant en haug med rødbuk-salamandere!

 2622200403_55953f8630.jpg  2624496890_26432b8408.jpg  2623672121_75b67e52f8.jpg

I tillegg til «tafse-på-dyr» behovet mitt fikk jeg tilfredsstilt «spise god mat»-behovet mitt. Jeg fikk to tyske spesialiteter; svineschnitzel (egentlig fra Østerrike, men orginaloppskriften er med kalvekjøtt), og Würstsalat. Schnitzelen var fantastisk sprø, saftig og smakfull, og jeg skal garantert lage det en gang når Tore kommer hjem fra Svalbard og er klar for å bli skjemt bort litt. Würstsalaten er en merkelig rett; den består hovedsakelig av diverse typer skinke og pølse snittet i fine strimler, med finhakket løk og sylteagurk, i en vinaigrette. Med brød til smaker det himmelsk! Jeg har alltid vært glad i syrlige ting, würstsalat og sylteagurk topper listen over yndlingsmaten.

2623673383_5d1697fbc4.jpg 

Schweineschnitzel und Pommes, en klassiker!

2623674357_a48d39002f.jpg 

Pikanter Würstsalat mit Landbrot

No responses yet

Trackback URI | Comments RSS

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.