jul 10 2008

Workin’ girl..

Published by at 15:09 under Ukategorisert

Nå har jeg vært hjemme fra Tyskland i vel to uker, og har jobbet omtrent hele tiden, inkludert to nattevakter på rad som bare tok helt knekken på meg – løpe opp og ned fem etasjer for å hjelpe gamlinger som har falt i gulvet og andre som bruker trygghetsalarmen sin fordi de ikke finner en god sovestilling – kontrastene er store. I tillegg har jeg begitt meg ut på små ekspedisjoner fra Kolbotn til dyrlegesenteret på Stovner, fordi Sam har hatt noen kløsår som veterinæren mente han trengte TRE sprøyter for, fordelt over en periode på tre uker. Èn vei tar 1 time og 17 min i følge Trafikanten.no, men Sam har i alle fall blitt vant til å reise rundt i det lille reiseburet sitt. Overraskende mange tar kontakt for å få hilse på ham, selv gamle damer har reagert med et «Åh, så søt!» når jeg drar kledet som dekker buret til side og den feite lille tassen kommer til syne. Ja, feit er det riktige adjektivet; Sam har nemlig lagt på seg mens jeg var på ferie og han var i forpleining hos «onkel Fredrik». Hele 450 gr veier han nå; nesten en halv kilo sukker! Og minst like søt – Sam har nemlig funnet ut at ryggleie er en kjempefin sovestilling. Jeg tror han lå inntil meg og sov, på ryggen, i nesten en time i dag, mens jeg lå og leste på sengen. Av og til rykket han til i søvnspasmer uten å våkne, forlabbene hadde han foldet pent over brystet, og jeg måtte stryke han over den myke, myke magen bare for å kjenne om han pustet.

Over til de ti deilige dagene i mitt kjære moderland – Tyskland.

Vi ankom fredag kveld og ble innlosjert i vakre, overdådige Vila Vita Rosenpark hotel, i Marburg, der min tante og onkel bor. Jeg ble barnslig henrykt over alle de små kurvene med engangs-såper, badehetter, neglfil, bodylotion, etc etc – to hele kurver til bare meg! Og dessuten et digert badekar, som jeg senket meg ned i ved første anledning. Luksus for en fattig student. Frokost buffèen var ikke mindre skuffende – jeg elsker hotelfrokost!

 2624491476_66f94dc61f.jpg    2624491784_aa9980d6a1.jpg

Legg merke til at selv frokostbordet er dekket med to sett med gafler og kniver!

Vel fødde og klare for dyst la mamma, Martin og kjæresten hans Ellen ut på sightseeing i den vakre gamle byen Marburg. Brosteingater og bindingshus overalt, og en fantastisk avslappet atmossfære. At det var strålende sol gjorde ikke noe det heller, akkurat.

2622990462_2e94d1967e.jpg      2622163293_307c116b0b.jpg

Rundt middagstid dro vi til Inge og Bernhards vakre og stilige hjem et stykke utenfor og ovenfor byen (les: fantastisk  utsikt!) – til kaffe og kaker. Inge elsker å arrangere selskap og «kaffe og kaker» er selvfølgelig mye mer enn bare kaffe og kaker.

2623177816_6179d40d5d.jpg      2655909712_c0b7701a54.jpg

Dette er bare en liten del av hele herligheten vi så brutalt ble tvunget til å måtte velge mellom – det var rett og slett umulig å smake på alt.

Anledningen til feiringen er Inge og Bernhards 10 års bryllupsdag, og middagen stod i stil til «kaffe og kaker». – Omtrent 30 mennesker i en fin blanding av venner og familie, en nydelig restaurant på toppen av en ås med utsikt over åkrer og frukthager, og så mye god mat at jeg glemte å ta bilder. Det var forrett, mellomrett, flere forskjellige grillretter og dessertbuffèe..og selvfølgelig så mye vin og øl som man ønsket til. Men jeg tror ingen ble fulle, vi ble rett og slett proppet så fulle med mat at alkoholen aldri fikk tid til å virke. Rundt midnatt, etter 7 timer med etegilde, taler og andre festligheter falt vi stappmette og fornøyde i søvn, i våre supermyke hotellsenger. 10 års bryllupsdag virker kanskje litt «smått» å feire så stort, men jeg synes det er fantastisk at Inge og Bernhard tar seg bryet (og råd!) til å arrangere slike sammenkomster; det er alltid en koselig måte å møte familien på.

2655076467_cc7ac30238.jpg Dagen derpå ble pleiet med en overdådig brunsj, igjen hjemme hos Inge og Bernhard, i Inges sedvanlige 3-dagers fest – stil. Igjen – fokuserte heller på menneskene enn på maten, selv om den hadde fortjent å bli avbildet – cateringselskapet var enestående. Det er virkelig noe jeg liker; bare å sitte og småspise og prate i mange timer med koselige folk som alle er avslappet og fornøyde; selv small-talk blir koselig. Jeg snakket en del med min Oma (=mormor) og hennes to søstre; jeg synes det alltid er veldig interessant å høre om deres liv og oppvekst før og etter krigen .  Det var spesielt morsomt da den ene søsteren; som langt over åtti og nesten blind sa; «Jeg har tenkt og tenkt på deg Christiane, da jeg hørte at du var på Svalbard, og klarte slett ikke å skjønne; hva kan man gjøre der oppe egentlig?». Jeg lo og fortalte. Senere fikk jeg høre at tante Ilse hadde sagt til mamma at hun endelig hadde blitt ordentlig kjent med meg. Vi har jo snakket sammen før, selv om vi ser hverandre sjelden, men kanskje aldri så mye og så personlig som i løpet av den helgen.

Mandagen dro Martin og Ellen hjem til Trondheim, mens Mamma, Oma og jeg tok toget til Nagold, der Oma bor. Men det får bli utredet i neste post.

2 responses so far

2 Responses to “Workin’ girl..”

  1. Toreon 10 jul 2008 at 19:27

    Humhum, jeg fikk også lyst til å dra til Tyskland .. for badingen, sola og all den gode maten (og ølen)!

  2. Christianeon 10 jul 2008 at 20:27

    Du var jo invitert søten…hadde det ikke vært for sikkerhetskurset og Svalbard så kunne du vært med ;) Tror du ville storkost deg jeg, til tross for overdose svigerfamilie :D

Trackback URI | Comments RSS

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.